Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

av fransk culbute, av cul ‘bakdel’ og buter ‘snuble’; påvirket av koll (

det å rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
det å stupe kråke
Eksempel
- slå baklengs kollbøtte;
- bilen gjorde kollbøtte og ble liggende med hjulene i været
i overført betydning: brå omveltning eller endring
Eksempel
- en miljøpolitisk kollbøtte

substantiv hokjønn

av fransk culbute, av cul ‘bakpart’ og buter ‘snuble’; påverka av koll (

det å rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
det å stupe kråke
Døme
- slå baklengs kolbytte;
- bilen gjorde kollbytte og vart liggjande med hjula i vêret
i overført tyding: brå omvelting eller endring
Døme
- dei tilsette gjorde kolbytte og nekta å gå med på planen